onsdag 18. juli 2012

10# People in this world?

Hvem er dere? Alle menneskene i verden...

Det er natt. for meg. Jeg har bare bøkene og filmene nå, mine virkelighetsflukter. Men jeg klarer ikke å gå til dem. Jeg vil gjerne bli bedre. Sterkere. Eller, jeg Er sterk. Selv om jeg er svak.

Savner noen. Å bare snakke med alt og ingenting med. Eller gå tur med. Jeg vet det egentlig er ganske fint ute nå, men jeg tør ikke å gå ute alene midt i sentrum.

Hvor er dere/hvem er dere?

Hallo?

torsdag 12. juli 2012

9# Dårlig dag...

I dag har egentlig vært en dårlig da. Men jeg vil prøve å trekke fram noe positivt likevel, for å få mitt eget fokus over på en helhet.
1. Jeg har stått opp før klokken 10 to dager på rad. og sovet om natten, om enn dårlig.
2. Jeg hjalp en random dame som falt og slo seg, hun skadet seg heldigvis ikke mye.
3. ...

Husarbeid er ikkeeksisterende. Det ser ut som et helvete for å være ærlig, og jeg hater det. Men jeg vet ikke hvilken ende jeg skal begynne i, alt bare kortslutter. Og jeg er redd for at hvis jeg først begynner, så kommer jeg ikke til å slutte, og aldri bli fornøyd. Jeg skulle ønske jeg kunne ha det sånn normalt midtimellom. Men det går ikke.

Selvfølelsen er kanskje på minus 5 på en skala til 10 på begge sider. Det går altså ikke HELT i dass, men det går ikke bra.

Jeg skulle ønske jeg turte å snakke med noen. Det er bare min egen skyld at jeg ikke gjør, selv om jeg ikke vet hvem det skulle vært. Men det er ikke noe poeng i å skyldlegge noen, såå nevermind.

Gidder ikke å skrive mer... jeg vet ikke hva jeg skal si uansett.

onsdag 11. juli 2012

8# Zombie

Torsdag, hverdag. Jeg har vært oppe siden klokken 8 idag, det er helt omvendt av hele resten av uka. Kanskje jeg kan få det til, å ha en vanlig dag. Bort i mot i alle fall. Har ikke vært ute av huset, det er dagens downtur, at jeg ikke vil, egentlig. Men jeg skal, senere, likevel. Jeg innbiller meg at jeg må. For å opprettholde noe. Er jeg først inne en dag, kan jeg like gjerne være det neste dag osv. Det går egentlig ikke bra, men ikke veldig dårlig heller. Jeg føler meg mest zombie.

mandag 9. juli 2012

7# Dikt: Kunstverket

Hennes ansiktsfurer kan deles i to historier;

den overfladiske
som gjør henne normal nok
til å klandres
for hennes unormale gjerninger

6# For godt til å være sant?

Jeg var sikkert på at det var noe gale med vekten i dag, litt fordi den virket så ustabil og ikke gadd å stabilisere seg, men også fordi jeg ikke klarer å tro på at jeg har gått ned. Det er ikke akkurat som at jeg har trent i helgen, og ikke har spist godteri og annet tull... Kanskje det faktisk Er noe gale med den? Eller at jeg er syk? Siden det plutselig raser nedover (flere kg i løpet av en uke uten å gjøre noe veldig usedvanlig for det). Jeg har ikke sultet meg, ikke trent mer enn jeg pleier, ikke kuttet ut søtsaker. Kort sagt, det er ikke fortjent. Og hvis det ikke er fortjent, så må det skyldes noe annet enn min egen innsats. Det eneste jeg har gjort er å prøve å få nok søvn, prøve å spise flere ganger om dagen, opprettholde treningen (som er ganske ensidig fordi jeg ikke tør å være noe særlig ute for tiden), og mure meg inne.

Jeg burde være glad, jeg burde jo virkelig det. Selv om jeg ikke liker å bruke ordet "burde" en gang, men jeg klarer liksom ikke helt, akkurat nå. En del av meg vil si unnskyld for det, men for hvem?? Hva er vitsen...

~Blå

søndag 1. juli 2012

5# Drømmer...

om å ligge på jord og gress og bare være ett med naturen og det som er levende uten å kreve noe av deg.
Jeg drømmer...



lørdag 30. juni 2012

4# Lørdagskveld 22:23

Det er lørdagskveld, klokken er snart halv elleve, og jeg stod opp for en time siden. Jeg lurer på hvordan jeg skal få gjort alt jeg skulle gjøre for å være flink nok i dag. Som å spise minst tre måltider med tre timers mellomrom, inkludert frukt og grønnsaker. Gå en tur ute. Prøve å få orden på den kaotiske leiligheten innen samboeren rekker å komme hjem om noen dager, så jeg kan vise at jeg er vedt å bo med, at jeg duger til noe... Og sist, men kke minst, hva med det LANGE, gjennomførte innlegget jeg skulle skrive om de ekte fattige, og outsiderne i samfunnet? Det skulle være en fin mulighet for å påpeke en del ting jeg har tenkt på i det siste. Istedet sitter jeg her med middagen. Kanskje jeg rekker en tur rundt huset og...

~ Blå

fredag 29. juni 2012

3# Being alone is a possibility for not having to smile all the time, and sometimes the main reason for why I can`t...

2# Hvordan være en god partner når man er nede?

En diskusjon i ny og ne i et forhold er vel sunt og forløsende, men hva gjør man når man oppdager at ens egne bidrag preges av desperasjon og at man rett og slett er down med liten selvfølelse og selvrespekt?

Akkurat nå føler jeg at ikke fortjener ham. Jeg fortjener ingen. Burde jeg gi slipp, for at han skal få muligheten til å treffe noen bedre? Burde jeg drite i å tenke sånn, så jeg ikke skaper min egen selvoppfyllende profeti på bare frykt? Om jeg har respekt for ham, så burde jeg la ham avgjøre selv... tror jeg. Det bare føles ikke sånn.

Jeg ønsker å bidra jevnbyrdig, men jeg har så lite energi. Og nok av andre dårligere ting, som dårlig samvittighet, dårlig dømmekreaft, usikkerhet osv osv. You name it.

Jeg vet ikke, vet ikke, vet ikke! Jeg trooor at for å være en god partner når man er nede, så må man være ærlig, og tørre å la den andre se en svak, innrømme at man sliter, uten å drukne seg i det. Huske at den andre også trenger en, og er sårbar. Være sårbar selv. Men faen, det er jo så vanskelig å la være å overbeskytte seg når man allerede er naken...

Blå

onsdag 20. juni 2012

1# "Dette er det første innlegget på denne bloggen osv osv!" Herved omdøpt til: Gjennomsiktig blått

Ja, hei. Jeg er blå. inni meg. I sjelen for å være konkret. Så hva vil det si å være blå?
Blått er litt nøytralt, og derfor litt gjenommsiktig. Akkurat som meg. Jeg er ingen spesiell, men jeg er noe. Nå til dags er jeg litt usikker på hva. Jeg lever ikke lenger så mye i alt som skjedde, jeg er en annen enn jeg var. Men jeg drukner likevel i det. Jeg spiser minst tre ganger om dagen nå, men det er en slags tvungen mekanikk over det.

Jeg har ikke sett vennene mine siden... hm. 17.mai? Jeg tror det. det er ikke så lenge da. Men lenge nok til å bli gjennomsiktig. Nå tør jeg ikke å bli synlig igjen,

Ja, dette var vel en ganske så diffus ikke-presentasjon. Bare masse vrøvl, akkurat slik jeg ville.



Natta sosiale medier, Blå skal sove nå.