Jeg var sikkert på at det var noe gale med vekten i dag, litt fordi den virket så ustabil og ikke gadd å stabilisere seg, men også fordi jeg ikke klarer å tro på at jeg har gått ned. Det er ikke akkurat som at jeg har trent i helgen, og ikke har spist godteri og annet tull... Kanskje det faktisk Er noe gale med den? Eller at jeg er syk? Siden det plutselig raser nedover (flere kg i løpet av en uke uten å gjøre noe veldig usedvanlig for det). Jeg har ikke sultet meg, ikke trent mer enn jeg pleier, ikke kuttet ut søtsaker. Kort sagt, det er ikke fortjent. Og hvis det ikke er fortjent, så må det skyldes noe annet enn min egen innsats. Det eneste jeg har gjort er å prøve å få nok søvn, prøve å spise flere ganger om dagen, opprettholde treningen (som er ganske ensidig fordi jeg ikke tør å være noe særlig ute for tiden), og mure meg inne.
Jeg burde være glad, jeg burde jo virkelig det. Selv om jeg ikke liker å bruke ordet "burde" en gang, men jeg klarer liksom ikke helt, akkurat nå. En del av meg vil si unnskyld for det, men for hvem?? Hva er vitsen...
~Blå
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar